Adjø

Vi var det siste kullet som gikk gjennom dine koridorene. gikk opp og ned alle dine trappene, og brukte doene du så generøs hadde over alt:) Framtiden er usikker, men hva en som kommer så har du altids en spessiel plass i mitt hjerte. For verken tid, vann eller sand kan fjerne mine minner. Vi vokste, vi forsto og vi skiltes.



Vell dette er egentlig veldig rart. Jeg har nå bod her i 6 mnd og nå er det slutt. Og jeg føler at det ikke engang har heltbegynt. det var så rat i klassen i dag, læreren skrøt Hege, Lisa og meg opp i skyene forran klassen. SÅ rart, men det føltes godt at de så alt arbeide vi la ned i våre prosjekter. Tanken på ikke se noen av de vi har blit kjent med her, venner som lærere og verksteds menn, er litt trist Det blir rat å komme tilbake til Norge igjen, rart og snakke norsk heletiden, rart å spise forikål igjen. men det er bare en ny tilpassning. bare en liten justering og jeg er tilbake til det gamle. Men ikke helt som jeg var da jeg drog. kanskje en tanke klokere en før:)