Livet Som Butikkbetjent

Som kassa dame får du se ofte folk på sine beste og sine verre dager.
Det er som en klokke.

9-12 Før- kaffe tid. Folk kommer inn før de skal på jobb for å finne seg frokost. Ofte er de trøtte og ikke akkurat de mest våkne personene. noen gang kan det se ut som der rett og slett har gått ut av sengen rett i skoen tatt lommeboken og bare gått til butikken i bare pysjen og sov håre sitt.

12-15 Lunsj tid.en rolig stund der folk som oftest er på jobb. De som kommer innom er her for å finne lunsjen sin. Tanken er å få takk i et eple og leve det sunne liv. men før de entrer kasse avdelingen, har eple og vann blitt til skillingsbolle og en flaske med Cola. innen de har betalt så ha det kommet med et stykke sjokolade.

15-18 Stress tid. Folk kommer fra jobb. fra å hente masete snør valper fra
barnehagen. Mor og far er da allerede stresset for å finne ut hva de skal ha til middag. Dette blir ikke letteren når Datteren ringer og sier hun ikke vil ha det ene og det andre. Saken er ikke mindre avslappende når du da har to små snør valper som sier hele tiden "kan jeg få det, kan jeg få det, kan jeg få det", eller når mor står og fortelle den eldre datteren hvorfor de skal ha fisk til middag, "mamma, mamma, mamma". Og dette utføres helst med en hyppig draing i mammas armer. Inne de har kommet til kassen er fisk blitt til pølse med brød og et par kjærlighet på pinne som de trør mer eller mindre inn i kjeften på snør hvalpene så det blir stilt på vei hjem i det minste.

18-22 Kose tid. Nå kommer kose folke, de som liker å finne frem en og annen sukker bit å knaske på. Mens de ser CSI eller Hotell Cæsar, har Karius og Baktus spiseleken konkurranse.

Jule Galla

Jeg tror jeg hadde akkurat bare kommet innom Jobben for å finne ut når jeg skulle jobbe framover, da sjefen spurte om jeg ville bli med på jule galla. Han ramset opp en hel del med folk, så sa han Raske Menn og svare mitt gikk fra gult til lysende grønt.

Da vi kom dit i går kveld, måtte vi stå ute i snøværet og vente på at køen ble mindre. Uten Paraply virket dette som en evighet og et par frosne tær. Etter et rakst sko bytte og avlevering av klær kunne vi fortsette innover mot maten og enda flere køer. Og jeg forsøkte å se om jeg kunne utvide julematen min fra bare sossiser og kjøtkaker, til ribbe også. Det var ikke ille, men jeg tror ikke det blir jule hitten. kall meg sær og jeg er enig. Etter hver sang vi med Hanne Krog og Kåre Konradi. Allsangen var høy når Kurt Nilsen kom på scenen. En dame som jeg ikke vet navnet på prøvde å forføre hver og en i senk med sitt mystiske blikk. Og mange var oppe på fotene og danset når Etype tok til å slenge på det lange håret sitt. Latteren satt lett å ledig når Rake Menn kom igang. Og alle fikk vel frysninger nedover ryggen når Rein Aleksander sang våre kjente jules sanger. Og Lost kommer til liv når Erlend Bratland synger den med sin unike stemme. Etter et par glass med hvitvin fant vi ut at vinen var litt i det sterkeste lage, men det hjalp jo ikke så mye når vinflaskene bare kom rullende etter hverandre og vinglasset aldri ble tomme. Invitasjon om å komme til byen for å fortsette festen der var meget fristende men plikten kalte dagen etter på, så til slutt var det bare den harde kjernen (sjefen)fra vår avdeling som satt igjen sammen med noen andre fra en annen avdeling.

Hjemkomst

Ja da har jeg landet i lande langt nord igjen. Og jeg har funnet ut at Norge er et meget kaldt land. For det første jeg tenkte på når jeg gikk ut av flyet i Oslo var at jeg savner Bondi's varme og den lange stranden.

Da jeg satte meg på flyet til Trondheim satt jeg sammen med en ufatelig hyggelig dame som hadde nettopp kommet hjem fra New York etter jule shopping. Vi satt og snakket om løst og fast. Og jeg fortalte at jeg gledet meg til å lande og treffe pappa etter 6 måneder. Plutselig var setebelte skiltet på igjen og vi var klar for ned landing. Vi gikk ut og inn terminal der så jeg først Pappa og like ved stod hele familien min. alle sammen både store og små. Den eneste som manglet var Ratatei, katten min. I hendene til Nina var det et kjempe stort ark, med velkomst tekst og det styggeste bilde noensinne tatt. Og hvem som sto bak underverket joda Nina's kjæreste Torgeir. Som jeg lo da jeg så plakaten og innså hva det faktisk var. Da vi alle satte oss i bilene og begynte på reisen hjem begynte det og snø store hvite fine snø krystaller. Så den dagen jeg kom hjem, kom snøen, en dag som kommer til å bli husket for alltid.

Den siste uken

Vell nå har vi kommet til det punktet at jeg bare har en uke igjen her i Australia. så hva skal man gjøre på så kor tid. svare er veldig enkelt MYE!

her er bare noe av det jeg kommer på akkurat i farten.

Lunapark (tivoli)
Toranga zoo
Middag med Katei
Middag med Genesis og en svensk jente
Middag med Michael og Karina
Fest med John og noen andre amerikanere
BBQ til Bryce.

når skal jeg få tid til å bli brun!?!?!!

Adjø

Vi var det siste kullet som gikk gjennom dine koridorene. gikk opp og ned alle dine trappene, og brukte doene du så generøs hadde over alt:) Framtiden er usikker, men hva en som kommer så har du altids en spessiel plass i mitt hjerte. For verken tid, vann eller sand kan fjerne mine minner. Vi vokste, vi forsto og vi skiltes.



Vell dette er egentlig veldig rart. Jeg har nå bod her i 6 mnd og nå er det slutt. Og jeg føler at det ikke engang har heltbegynt. det var så rat i klassen i dag, læreren skrøt Hege, Lisa og meg opp i skyene forran klassen. SÅ rart, men det føltes godt at de så alt arbeide vi la ned i våre prosjekter. Tanken på ikke se noen av de vi har blit kjent med her, venner som lærere og verksteds menn, er litt trist Det blir rat å komme tilbake til Norge igjen, rart og snakke norsk heletiden, rart å spise forikål igjen. men det er bare en ny tilpassning. bare en liten justering og jeg er tilbake til det gamle. Men ikke helt som jeg var da jeg drog. kanskje en tanke klokere en før:)

Maur invasjon

Det starte for noen dager, da lisa hadde fått besøk av en liten bataljon med maur på rommet sitt. De alle døde en horribel og fortjent død. Og vi trodde det slutte der. men NEI DA! Om det var i går eller i forgårs husker jeg ikke, men da jeg gikk til sengs hørte jeg at Lisa og Hege drev og styrte med ett eller annet inne på kjøkkenet. Da jeg våknet neste dag fortalte de meg at de hadde drept en liten hær av maur. Ja ha tenkte jeg, får håpe at dette ikke er en epidemi. Så i dag gikk jeg på kjøkkenet og der var det en invasjon av maur. På veggen, på benkene, på gulvet, i skapene de var rett og slett over ALT. Jeg gikk til angrep med "kost og klut og såpe vann". Etter at det hadde roet seg litt kom Lisa inn for å kjempe kampen om tilværelsen. etter heroisk innsats fra oss begge begynte maurene å skjønne at hvis de ville leve burde de ikke komme inn på det kjøkkenet der. Naturligvis var det noen tom skaller uten vett og forstand som prøvde seg på lykke, og tapte knusende. SÅ drar vi på skolen, men Sonja kommer hjem ikke så lenge etter. Tror du ikke at dise dumme dumme durene hadde falt for fristelsen igjen. DET VAR MAUR OVER ALT! DA ble jeg mildt sakt forbannet og dro ut for å finne den sterkeste insekt sprayen. Og jeg fant den. Snakk om at jeg gikk Rambo på de så mauren, de falt om som fluer. DØ, MAUR DØ!!!!

Printmaking

Tenkte det kunne være gøy for der der hjemme å se hava ve egentlig driver med i disse fagene vi har her i Australia. Vi hadde en oppgaven i printmaking som handlet om global oppvarming. Det vi skulle lære var å legge lag på lag med forskjellig farger. noe som var enklere sakt en gjort av og til. Her er det som kom ut av den oppgaven













Så har ve de som jeg bare lagde for moro skyld.