Fart og fall, er helgens Ball

Dette er så typisk, like før vi skal dra fra Sydney og vende nesen i forskjellige retninger blir vi kjent med flere kjempe koselige Australier. I drawing klassen vår har vi en gutt med navnet Bryce. vi kjente han ikke så veldig godt, men plutselig var det en av oss osm sa hei. Og der begynte steinen og rulle.

Etter en måned med bare sånn skole prat, ville han ha oss med på en konsert. Så vi fikk en iste med MANGE band, og vi gikk igjennom hele sulamitten. Etter nøye tenking Valgte vi et band med navne Sparkadia. Og to uker etter der var vi inne på en pub ved navnet Gailic. Og her møtte vi to av Bryces venner Mark og Gyles. For å si det sånn når Mark og Gyles kom ble alkohol konsumet til enkelte i gruppen heftig forhøyet, særlig når folk spanderte i hytt og pine. Etter en fuktig konsert, som var utrulig bra, bevegde vi oss til den ikke så fult så sjarmerende Purple Snickers, hvor vi var invitert til VIP fest med bandet. Kveldens fuktighets nivå sank ikke akkurat når vi kom inn. i andre etasje fant min kjære veske en dam, og der ble den resten av kvelden, sammen med pass, kamera og mobil. Resten av kvelden gikk med å bli bedre kjent med folk rundt oss. Senge fant vi ikke før hanen gol klokken 5 om morgenen.

Lørdagen gikk med på å sove lenge og gå til stranden for å sove litt til der å. hjemme ventet Indiana Jones i sofaen med sine mange dødelige feller og forbute skatter.

Søndagen ringte klokken 7:30. Og jeg tenke...F#%&$?!!! vell det var ikke noe jeg kunne gjøre med det enn å bare rulle ut av sengen. For Lisa skulle gå på skøyter, og det skulle vist vi å. For dere som ikke har sett meg på skøyter så kan du kanskje bare sammen ligne meg med Bambi på isen. Vi er ganske like på den måten. På bussen, inn på toget ut av toget og ut av stasjonen sto vi og klødde oss i hodet. vi var i riktig gate og på riktig side av den bygningen vår kjære Bryce hadde sakt at vi skulle være på. MEN det var ikke noen buss der. Eller jo det var busser der, bare ikke den som var riktig. Etter litt forvirring spurte en mann oss om vi hadde rotet oss bort. Veldig klok man synes du ikke, når det står tre jenter som snakker et fremmed språk og har et forvirret utrykk i ansiktet samtidig som de peker både opp og ned og rundt omkring, like foran han. DA ER MAN IKKE "LOST". Vell han pekte oss i det minste i rett retning, og det var i grevens time for når vi kom ut på den plassen vi skulle være på, kom busse. Etter en liten buss tur hoppet vi av på alle jenters Mekka (unntatt Lisas)et shopping senter. Men det var ikke shopping vi skulle på først og fremst. Det handlet mer om et iskaldt underlag og noen tynne såler vi skulle stå på. Men det utrulige var jo faktisk at det var gøy. særlig når Bryce datt og en jente på 5 år sto og lo av han. Unger er onde. Uansett jeg tro jeg har fått brukt et par muskler som har vært veldig avslappet i det siste for lårene mine er stive som stål. Og nå tror jeg skal finne sengen for dette kvinne menneske her er trøtt etter helgens ville leving