Lørdags morgen møttes disse fir ”kvinnene” uten for huset, målet var klart, grøt med stor G. Etter en alt forlang tur med både buss og båt, satte de sine ben på fast land igjen. Med grøten i tankene gikk de straks til buss holdeplassen, bare til å finne ut at det var førti-fem minutter til neste buss i riktig retning kom. Så i stede for å vente på bussen, ble de til at de brukte benene sine til å gå den koselige strandpromenaden. Iulia som var en rumener hadde ikke sett Manly før så de andre tre tenkte de kunne vise henne den vakre plassen. Bevæpnet med speilreflekskamera var Hege beret til alle foto muligheter som kom langs promenaden. Mens blitsen blinket heftig i den varme vinden, gikk Lisa og Sonja å drømte om hvitestrender, bungalow hytter, stjerneklarhimle og hvite linbukser. Da de så den kjente bygningen til Sjømannskirken bare kom nærmere, ble magene deres bare hulere og hulere. Å åpne døren var som å møte en vegg av aromaen melk og grøtris lager når noen blander de sammen.
Inne fant Sonja en likestilt, en trondheimere med felles bekjent. Så som seg hør og bør når to trøndere møtes gikk munnene deres i ett. Når magene var mette, munnene slappe og bagene fulle av norsk mat, var neste destinasjon klar, de skulle shoppe. Men det å vente på bussen kan ta knekken på den mest shopping erfarte kvinne, så i stede å dra hjem med hendene fulle av poser var det heller fire trøtte ”kvinner” som satte seg på båten hjem. Og etter en lang båt tur og en altfor lang buss tur hjem, var ikke stemningen så høy for å ut og feste. Etter en lang tenke pause bestemte Sonja seg for å være inne å se en film enn å gå ut, mens Hege, Lisa og Iulia dro ned til byen med bestemte skritt mot kvelden siste destinasjon. Imellom tiden satt Sonja i stolen hjemme, med ”The Queen of damned ” i bakgrunnen, og klødde seg i hode og lurte på hva i alle dager hun tenkte på når hun spiste alle de lakrisbåtene. Så slo magen krøll igjen.
THE END
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar